Fremveksten av kunstig intelligens (AI) dateres tilbake til 1950-tallet, men det var først rundt 2023 at den fikk global utbredelse. Temaet kunstig intelligens har siden vært et mye omtalt emne, særlig etter lanseringen av ChatGPT. Plattformen ble umiddelbart populær på grunn av sine muligheter og ble en redningsplanke i tide og nød for personer i alle sektorer. I tillegg til AI-ens kapasitet må kvaliteten på svarene som AI gir, stå sentralt, ettersom det har vist seg at svarene av og til er feilaktige, villedende og uriktige.
Muligheter og løfter ved juridisk KI
Mange privatpersoner som søker juridisk rådgivning, og til og med advokater selv, henvender seg til AI, fordi det gir effektivitet, nøyaktighet og avklaring ved ulike oppgaver og spørsmål. I enkelte land med mindre tilgjengelige juridiske tjenester, som USA, viste for eksempel undersøkelser fra American Bar Association i 2024 at adopsjonen av AI i advokatpraksis nesten er tredoblet, fra 11 % i 2023 til 30 % i 2024. Dessuten kan juridisk AI unngå «menneskelige feil» og vie stor oppmerksomhet til hvert eneste detalj, der det menneskelige øyet og oppmerksomheten kan svikte. Når det gjelder produktivitet, hjelper AI-verktøy advokater med å spare opptil flere timer per uke ved å bistå med repeterende oppgaver, og ved å gjøre det mulig for privatpersoner å bruke juridisk AI til små spørsmål i stedet for å kontakte en advokat. Dette gjør at folk umiddelbart, og med bare noen få klikk, kan få klarhet i spørsmålet sitt, fremfor å måtte kontakte en advokat og bestille time. Videre kan AI analysere flere databaser, noe som muliggjør grundig undersøkelse med god innsikt i problemstillingen. Disse fordelene kan få AI til å fremstå som en perfekt erstatning for advokater, men det at AI kan håndtere strukturerte oppgaver med lav risiko, betyr ikke at den kan erstatte den nyanserte beslutningstakingen og den etiske vurderingen til en menneskelig advokat. Disse to forholdene alene viser allerede hvorfor AI, til tross for lovende fordeler, er en grunnleggende mangelfull juridisk fagperson.
Begrensningene til AI i juridisk begrepsforståelse
Selv om det finnes flere fordeler med AI ved utførelse av juridiske oppgaver, kan begrensningene være enda større. Disse gjelder problemer knyttet til juridisk resonnering, tolkninger, forståelse av kontekst og falsk og villedende informasjon. I stedet for å gi svar basert på faktisk juridisk kunnskap og forståelse, genererer AI-systemer, særlig store språkmodeller som ChatGPT, svaret basert på mønstre i treningsdata, og de har ofte begrenset tilgang til nettbaserte kilder. Denne begrensningen har ført til tilfeller der AI-verktøy har funnet på juridiske fakta, saker og sitater, og har tolket lover feil, noe som fikk konsekvenser for personer i den virkelige verden.
Problemet med AI-generert falsk eller oppdiktet informasjon er velkjent og dokumentert i ulike juridiske sammenhenger. Et av de første tilfellene der falsk informasjon ble brukt av advokater i retten, skapte for eksempel overskrifter verden over og vakte stor oppmerksomhet. Det ble rapportert at en britisk domstol behandlet en sak der saksøkeren la frem ikke-eksisterende dommer, som senere ble tilskrevet AI-genereringsverktøy. På lignende vis har et AI-drevet juridisk verktøy i Frankrike fremstilt GDPR-regelverket feil ved å dikte opp endringer som aldri ble vedtatt, noe som kunne ha villedet rettsprosessene dersom det ikke hadde blitt oppdaget i tide.
Disse tilfellene er bare noen få eksempler av mange, men de viser at menneskelig tilsyn er avgjørende i juridiske prosesser. Retten er dynamisk, og den omfatter mange små forhold som det er avgjørende å ta i betraktning, noe AI ikke er i stand til. Det er påvist at AI ikke klarer å anvende juridiske presedensgrunnlag kontekstuelt eller ta hensyn til individuelle omstendigheter, og at dette er avgjørende ferdigheter i juridisk praksis. Videre viste en studie fra Stanford’s Institute for Human-Centered AI at hallusinasjonsraten ved juridiske spørsmål til AI-modeller som GPT-4 økte til 88 %, noe som peker på en betydelig risiko ved å stole på AI for komplekse juridiske oppgaver.
Konklusjon
Dette betyr at uten ekte forståelse, juridisk ansvar, evnen til å tolke loven dynamisk og evnen til å veie moralske og samfunnsmessige implikasjoner, kan ikke AI-verktøy håndtere rettens komplekse, fortolkende og til tider subjektive natur. Derfor kan AI brukes til å assistere advokater med eksisterende juridisk kunnskap under deres tilsyn, eller av privatpersoner som søker enkel juridisk hjelp, men man bør ikke stole blindt på denne hjelpen. Det er best for personer som står overfor juridiske spørsmål å kontakte en advokat.
