Siden 12. juni 2026 gjelder det nye regler for asyl og migrasjon i hele EU. Samlet kalles disse reglene EU-pakten for asyl og migrasjon. Nederland følger nå også denne pakten. Overveier du å komme til Nederland for å søke asyl, eller har du nettopp ankommet? Da er det viktig å vite hva som har endret seg. I denne artikkelen forklarer vi det så enkelt som mulig.
Merk: Dette er generell informasjon, ikke personlig juridisk rådgivning. Enhver situasjon er unik. Sørg derfor alltid for å få personlig rådgivning fra en advokat før du tar viktige beslutninger. Du har også rett til informasjon og til tolk på et språk du forstår.
Hva er EU-pakten?
Pakten er et sett med nye europeiske lover. De fleste av disse får umiddelbar virkning i alle EU-land, uten at et land først må utforme egen lovgivning. Målet med pakten er: raskere prosedyrer, strengere kontroll ved grensene og å fordele ansvaret mellom EU-landene.
Den nye asylprosedyren gjelder for søknader som sendes inn fra og med 12. juni 2026. Søknader sendt før denne datoen faller som regel fortsatt inn under de gamle reglene.
Trinn 1: Screening ved grensen
Hvis du ankommer til Nederland og ønsker å søke asyl, starter det med en screening. Dette er en innledende kontroll. Myndighetene ser på din identitet, din helse, om du er sårbar (for eksempel på grunn av sykdom eller fordi du reiser alene som barn), og om det foreligger en sikkerhetsrisiko. Dine fingeravtrykk og andre biometriske data blir registrert.
Screeningen varer i maksimalt 7 dager når du ankommer ved yttergrensen, og maksimalt 3 dager når du allerede er i landet. Under screeningen ved yttergrensen regnes du som «ennå ikke innvilget innreise», og du kan holdes tilbake på et lukket sted. Du får informasjon om prosedyren og om dine rettigheter.
Selve screeningen er ikke et vedtak, så man kan ikke klage særskilt over dette. Etter screeningen blir du sendt videre til riktig asylprosedyre.
Trinn 2: Asylsøknaden din i fire trinn
En asylsøknad går gjennom disse viktige fasene:
- Gå til – du gir beskjed om at du ønsker å søke asyl. Dette er uformelt: det kreves ikke noe spesielt skjema for dette.
- Registrering – innen 5 dager etter at du har uttrykt ditt ønske. Fra registreringstidspunktet har du rett på juridisk bistand.
- Innlevering – innen 21 dager etter registrering (forlengelse er mulig). I grenseprosedyren må dette skje raskere: innen 5 dager.
Hvilken prosedyre får du?
Ikke alle får samme prosedyre. Hvilken du får, avhenger av din situasjon. Dette er de viktigste:
Grenseprosedyren (maksimalt 12 uker)
Dette er en rask prosedyre ved grensen, inkludert rettens avgjørelse. Under denne prosedyren kan du bli holdt i forvaring (grenseforvaring). Fra 12. juni 2026 kan grenseprosedyren anvendes på alle steder i Nederland.
Grenseprosedyren er obligatorisk for blant annet:
- personer fra land der i gjennomsnitt mindre enn 20 % av søknadene blir innvilget;
- personer som villeder myndighetene med falske dokumenter;
- personer som utgjør en fare for offentlig orden.
For enslige mindreårige og personer med særskilte behov gjelder unntak.
Den fremskyndede prosedyren (3 måneder)
Denne gjelder for eksempel personer fra et «trygt opprinnelsesland», ved åpenbart grunnløse søknader, eller ved motstridende forklaringer. I disse tilfellene kan søknaden din bli avslått som «åpenbart grunnløs».
Den normale prosedyren (6 måneder)
For alle andre søknader. Denne kan i visse tilfeller forlenges.
Dublin-prosedyren
Her vurderes det først hvilket EU-land som er ansvarlig for søknaden din (se nedenfor).
Viktig: listen over «trygge opprinnelsesland»
EU har nå en felles liste over land som anses som trygge. Siden 12. juni 2026 står følgende land på listen: Bangladesh, Colombia, Egypt, India, Kosovo, Marokko og Tunisia. Land som er kandidater til EU-medlemskap anses også i utgangspunktet som trygge, med mindre det for eksempel er en væpnet konflikt der, eller hvis mer enn 20 % av søkerne fra det landet likevel får beskyttelse.
Kommer du fra et land som står på denne listen? Da havner søknaden din som regel i den fremskyndede prosedyren eller grenseprosedyren, og den kan bli avslått som «åpenbart grunnløs». Du har imidlertid lov til å forsøke å godtgjøre at det ikke er trygt for deg personlig. Husk at dette er vanskelig: det er du som må bevise det, og i en rask prosedyre har du lite tid til dette og begrenset tilgang til advokat.
«20 %-regelen»
Hvis i gjennomsnitt mindre enn 20 % av søkerne fra ditt land får beskyttelse (ifølge tall fra Eurostat), kan søknaden din havne i den raske prosedyren. Denne regelen gjelder fra 27. februar 2026. Også her kan du legge frem motbevis, for eksempel hvis din situasjon avviker fra gjennomsnittet.
Trygt tredjeland
Hvis du har reist via et annet land som anses som et «trygt tredjeland», eller hvis det finnes en avtale med et slikt land, kan søknaden din erklæres «ikke-mottakelig». Det betyr at Nederland ikke vil behandle innholdet i søknaden din.
Omsorg: hva får du under prosedyren?
I løpet av prosedyren har du rett til grunnleggende ytelser: losji, mat, personlig omsorg og en daggodtgjørelse (dette skal også omfatte et pengebeløp). Videre:
- Barn under 18 år har rett på utdanning innen 2 måneder.
- Tilgang til arbeidsmarkedet er mulig etter 6 måneder (Nederland ønsker å forkorte dette til 3 måneder).
- Tilgang til språkopplæring og yrkesfaglig utdanning.
Merk: Mottakstilbudet kan begrenses eller trekkes tilbake dersom du ikke overholder reglene, for eksempel hvis du går i skjul, forlater det tildelte området, ikke samarbeider eller holder penger skjult. Ny er at du kan bli tildelt et bestemt geografisk område. Du kan anke slike vedtak til domstolen.
Hvilket land behandler søknaden din? (Dublin / AMBV)
I utgangspunktet er det første EU-land der du blir registrert ansvarlig for søknaden din. Har du allerede søkt om asyl i et annet EU-land, kan Nederland overføre deg dit. En overføring kan ikke skje dersom du i det landet står overfor en reell risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Det gjelder visse tidsfrister, og mulighetene for å forlenge disse fristene har blitt utvidet under de nye reglene. Det er derfor viktig å søke juridisk bistand tidlig i prosessen.
Frihetsberøvelse ved grensen (grensedetensjon)
Fengsling ved grensen er tillatt, men det må ikke være automatisk. Det skal alltid foretas en individuell vurdering, og det skal vurderes om et mindre inngripende tiltak er mulig. Fengslingen skal vare så kort tid som mulig: som hovedregel ikke lenger enn 6 måneder, og ved svært komplekse saker kan den forlenges med ytterligere 6 måneder.
For barn og familier gjelder det at de i utgangspunktet bare skal kunne holdes tilbake i helt unntakstilfeller og når det er til barnets beste. Dette er et tema som for øyeblikket er gjenstand for mye juridisk debatt.
Juridisk bistand
Siden 12. juni 2026 er hjelpen organisert på en annen måte. I søknadsfasen gir IND (den nederlandske immigrasjonstjenesten) «juridisk rådgivning», og en asyladvokat hjelper deg med å forberede og gjennomgå avhøret ditt, samt med eventuelle rettelser. I klage-/anke- og rettsfasen bistår en advokat deg. Fra registreringstidspunktet har du rett til rettshjelp. Gjør bruk av dette: god forberedelse til avhøret er svært viktig.
Anke mot et avslag
Hvis du får et negativt vedtak, kan du anke til domstol. Fristene er korte, særlig i fremskyndet og grenseprosedyre (i Nederland ofte bare 1 uke). I mange tilfeller kan du avvente utfallet av anken i Nederland, men ved fremskyndet prosedyre, grenseprosedyre og ved søknader som ikke tas til behandling, gjelder ikke dette automatisk. Da må du be om en egen «midlertidig forføyning» (voorlopige voorziening), som regel innen 5 dager. Vent ikke med dette.
Familiegjenforening har blitt vanskeligere
Nederland har nå et to-statussystem. For personer med «subsidiær beskyttelse» (en form for beskyttelse for dem som ikke får flyktningstatus, men som likevel står i fare) har vilkårene for familiegjenforening blitt strengere:
- en ventetid på 2 år etter at oppholdstillatelsen er innvilget;
- et inntektskrav (du må kunne forsørge deg selvstendig og tjene tilstrekkelig over tid);
- et krav til bolig.
Til slutt
Asylsystemet i Nederland og EU har siden 12. juni 2026 på mange punkter blitt raskere og strengere ved grensen. Særlig hurtigprosedyrene, listen over trygge land og muligheten for frihetsberøvelse ved grensen kan få store konsekvenser for din situasjon.
Det aller viktigste rådet: sørg for at du er godt informert, og ta kontakt med en advokat så tidlig som mulig. Tidsfristene er korte, og en god forberedelse utgjør en stor forskjell.
Har du spørsmål om din situasjon? Hodak bistår deg gjerne videre. Ta gjerne kontakt med oss.
Denne artikkelen er ment som generell informasjon og er basert på reglene slik de gjaldt i juni 2026. Lover og lister kan endres. Det kan ikke utledes rettigheter fra denne artikkelen. For rådgivning om din personlige situasjon: ta kontakt med en advokat.
