Nederlandsk myndigheter tar et viktig skritt mot bedre beskyttelse av arbeidstakere og mer rettferdig konkurranse i utleiesektoren. 23. januar 2025 informerte ministeren for sosiale saker og sysselsetting, Y.J. van Hijum, Den andre kammeret i parlamentet om fremdriften i Wet toelating terbeschikkingstelling van arbeidskrachten (Wtta). Loven skal ha som mål å bekjempe useriøse bemanningsbyråer og støtte velmenende næringsdrivende ved å innføre et godkjenningssystem for utleiere av personell.
Hvorfor denne loven?
Nederland har i mange år hatt strukturelle problemer i bemannings- og utleiesektoren. Underbetaling, dårlige boligforhold og skatteunndragelser er ikke lenger enkelttilfeller, men vedvarende praksiser som særlig går ut over arbeidsinnvandrere og andre sårbare grupper. Samtidig er seriøse utleiere og innleiere under press, fordi de ikke kan måle seg med de lave prisene og de ulovlige praksisene til useriøse konkurrenter. Ifølge ministeren er det snakk om et «kappløp mot bunnen», der selskaper som følger reglene, blir utkonkurrert.
Hva innebærer Wtta?
Kjernen i lovforslaget er innføringen av en tillatelsesordning for utleiere. Bare selskaper med en offisiell tillatelse har adgang til å stille personell til rådighet. De viktigste elementene i ordningen er:
- En godkjenningsplikt for vikarbyråer og andre som leier ut personell.
- Periodiske inspeksjoner utført av private instanser.
- Økt offentlig tilsyn og mulighet for å sanksjonere innleiere som samarbeider med ikke-godkjente byråer.
- En sentral utførende organisasjon, Toelatende Instantie (TI), som legges under departementet for SZW.
Den tillatende instansen (TI): selve systemets kjerne
TI vil på vegne av ministeren treffe vedtak om godkjenning, suspensjon og tilbakekall av utleiere. I dette arbeidet samarbeider TI blant annet med Arbeidstilsynet og Skatteetaten. TI skal fra starten av være en robust, uavhengig og strategisk opererende organisasjon. Opprettelsen forberedes siden 2023 av et team som fungerer som et overgangsteam, og den endelige organiseringen er nå i gang.
Innføring og planlegging
Selv om en nøyaktig ikrafttredelsesdato ennå ikke er fastsatt, er det tydelig at ministeren ønsker fremdrift. Samtidig er grundighet avgjørende, gitt oppgavens kompleksitet og lærdommen fra tidligere offentlige prosjekter. Det vil derfor bli lagt ekstra vekt på «checks and balances» og en forholdsmessig behandling av både nye og eksisterende utleieforetak.
Kostnader for utleiere: håndterbare og proporsjonale
Et viktig punkt for bekymring gjelder kostnadene utleiere må bære for godkjenning. Ministeren understreker at ordningen innrettes slik at:
- Kostnadene ikke skal overstige de faktiske utførelseskostnadene.
- Det innføres differensiering basert på bedriftsstørrelse, slik at små utleiere betaler mindre enn store.
- Partene i arbeidslivet involveres i fastsettelsen av godtgjørelser og standarder.
- Maksimering av inspeksjonskostnader kan gjøres dersom det er nødvendig.
I et vedlegg til brevet til Stortinget presenteres scenarier som gir innsikt i det mulige nivået på gebyrene (tillatelsesgebyrer).
I påvente av loven: tilsynet fortsetter
Ministeren opplyser at han også før Wtta trer i kraft, vil fortsette å satse på å bekjempe uregelmessigheter. Arbeidstilsynet styrkes, og det samarbeides tett med bransjeorganisasjoner som SNA og SNCU for allerede på kort sikt å inngå avtaler om håndheving og informasjonsutveksling.
Konklusjon
Med Wtta tas et viktig skritt mot et mer rettferdig arbeidsmarked. Ikke bare blir useriøs praksis bekjempet hardere, men også får seriøse virksomheter bedre mulighet til å skille seg ut på en redelig måte. Regjeringens mål er klart: adgangsloven bør innføres så raskt som mulig, men samtidig på en forsvarlig måte. Beskyttelse av arbeidsinnvandrere og styrking av håndheving står fortsatt i sentrum.
