Nederlandsk lov om arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere i EU

Å arbeide i et annet land innebærer en rekke juridiske forhold som må tas i betraktning. I Nederland er «Wet arbeidsvoorwaarden gedetacheerde werknemers in de Europese Unie» (WagwEU) gjeldende fra 1. juni 2016. Loven regulerer rettighetene og pliktene til selskaper som sender arbeidstakere midlertidig til Nederland for arbeid, og den er i samsvar med direktiv 2014/67/EU.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for:

• Utstasjonerte arbeidstakere – arbeidstakere som utfører midlertidig arbeid i Nederland, men som formelt er ansatt i et annet EU-land.
• Tjenesteytere – virksomheter som sender sine ansatte til Nederland.
• Tjenestemottakere – selskaper eller fysiske personer i Nederland som de utstasjonerte arbeidstakerne utfører arbeid for.

Viktig: Loven gjelder ikke for sjøfolk som arbeider i handelsflåten.

Melding og administrativ kontroll

Arbeid med utstasjonerte arbeidstakere krever overholdelse av regulatoriske standarder. Viktige aspekter:

• I Nederland er det et meldingssystem i kraft, som pålegger bedrifter å melde fra om utstasjonerte arbeidstakere.
• Departementet for sosiale saker og arbeid (Ministerie van Sociale Zaken en Werkgelegenheid) er ansvarlig for kontroll og administrasjon av opplysninger om arbeidstakere og tjenesteytere.
• Myndighetene kan utveksle opplysninger med andre EU-land for å sikre overholdelse av arbeidslovgivningen.

Kapittel I. Hvilke opplysninger er nødvendige?

Bedrifter er pålagt å oppgi:

• Identifikasjonsopplysninger om arbeidstakere og arbeidsgivere.
• En beskrivelse av arbeidets art.
• Start- og sluttdato for arbeidet.
• Informasjon om overholdelse av minstekrav til arbeidsvilkår.

Manglende overholdelse av disse kravene kan føre til bøter og restriksjoner for arbeidsgivere.

Kapittel II. Arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere

Artikkel 2

1. Følgende artikler gjelder for utstasjonerte arbeidstakere hvis arbeidsavtalen er underlagt en annen rett enn nederlandsk:

• vedrørende lønn: artiklene 616a–616f og 626 i bok 7 i Burgerlijk Wetboek;
• vedrørende ferie og permisjon: artiklene 634-642, 645, 646, 648 og 649 i bok 7 i den nederlandske sivilrettslige lovboken (Burgerlijk Wetboek);
• vedrørende arbeidsgivers forpliktelser: artiklene 655 og 658 i bok 7 i Civilwetboken (Burgerlijk Wetboek);
• vedrørende opphør av arbeidsavtalen: artiklene 670, annet ledd, og 681, første ledd, bokstav c, i bok 7 i Burgerlijk Wetboek.

2. Dersom utstasjoneringsperioden varer lenger enn tolv måneder, gjelder fra og med den trettende måneden alle lovbestemte arbeidsvilkår og arbeidsforhold for den utstasjonerte arbeidstakeren, med unntak av prosedyrer, formaliteter og vilkår for inngåelse og opphør av arbeidsavtalen, herunder konkurranseklausuler og pensjonsvilkår som nevnt i artikkel 1 i pensjonsloven (Pensioenwet) eller artikkel 1, første ledd, i lov om obligatoriske yrkespensjonsordninger (Wet verplichte beroepspensioenregeling).
3. Tolvmånedersfristen nevnt i andre ledd forlenges til atten måneder dersom utstasjonerende arbeidsgiver i løpet av de siste tre månedene av en utstasjoneringsperiode på høyst tolv måneder sender til ministeren en begrunnet forhåndsmeddelelse om at den forventede varigheten av arbeidet vil bli overskredet til atten måneder. Dersom utstasjoneringsperioden ved ytterligere forlengelse varer lenger enn atten måneder, gjelder arbeidsvilkårene og -forholdene nevnt i andre ledd fra og med den nittende måneden.
4. Dersom en utstasjonert arbeidstaker erstattes av en annen utstasjonert arbeidstaker som utfører samme arbeid på samme sted, fastsettes varigheten av utstasjoneringen ut fra den samlede varigheten av utstasjoneringsperiodene for hver enkelt utstasjonert arbeidstaker.

Artikkel 3

1. En arbeidstaker som midlertidig utfører arbeid utenfor Nederland i en av medlemsstatene, har, uavhengig av hvilken rett som regulerer arbeidsavtalen, rett til fordelene som lovgivningen i det landet tilbyr i samsvar med utstasjoneringsdirektivet.
2. Dersom en arbeidstaker omfattes av utstasjoneringsdirektivet, må arbeidsgiveren informere arbeidstakeren om: a. lønnen som arbeidstakeren har krav på

i samsvar med gjeldende lovgivning i vertslandet; b. dersom det er relevant, alle tillegg knyttet til utstasjoneringen og alle kompensasjonsordninger for reise-, oppholds- og kostutgifter; og c. en henvisning til de nasjonale offisielle nettstedene som er utviklet av vertslandet i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i håndhevingsdirektivet.

3. Annet ledd, andre punktum, får tilsvarende anvendelse på artikkel 655, annet ledd, bokstav a, tredje punktum, i bok 7 i den nederlandske sivilrettsboken (Burgerlijk Wetboek).
4. Annet ledd gjelder ikke for sjøfolk som arbeider i henhold til en arbeidsavtale i skipsfartsnæringen i samsvar med artikkel 739 i bok 7 i Burgerlijk Wetboek.
5. Arbeidsgiveren må ikke utsette arbeidstakeren for ugunstige behandling fordi arbeidstakeren utøver de rettighetene som er tildelt ham i henhold til denne artikkelen, enten ved å gjøre dem gjeldende for retten eller administrativt, gir bistand i den forbindelse eller fremsetter en klage om dette.

Artikkel 3a

1. En arbeidstaker som er utstasjonert i forbindelse med en grenseoverskridende tjenesteyting i samsvar med punkt 3 i definisjonen av grenseoverskridende tjenesteyting, som fastsatt i artikkel 1 nr. 1, og som av tjenestemottakeren oversendes for midlertidig å utføre arbeid i en annen medlemsstat enn staten der arbeidstakeren vanligvis arbeider, skal – uavhengig av om det gjelder tjenesteyteren eller tjenestemottakeren – anses som å være oversendt av denne tjenesteyteren i den aktuelle medlemsstaten.
2. Tjenestemottakeren skal informere tjenesteyteren i god tid og før den videre oversendelsen som nevnt i første ledd, finner sted.
3. Første og annet ledd får tilsvarende anvendelse på arbeidskraft som stilles til disposisjon i samsvar med artikkel 1 i lov om allokering av arbeidskraft via formidlere, med den forståelse at med tjenestemottaker menes innleier som nevnt i artikkel 7a i nevnte lov, og med tjenesteyter menes utleier.

Artikkel 3b

Arbeidsgiveren må ikke utsette arbeidstakeren for ugunst på grunn av at arbeidstakeren fremmer et rettslig eller administrativt krav for å utøve rettighetene vedkommende er gitt i henhold til denne loven eller artikkel 2a i lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtaler (Wet op het algemeen verbindend en onverbindend verklaren van bepalingen van collectieve arbeidsovereenkomsten).

Kapittel III. Informasjon, administrativt samarbeid og melding

Artikkel 4

1. Kontaktorganet som nevnt i artikkel 4 i utstasjoneringsdirektivet, for det administrative samarbeidet som nevnt i artikkel 5 bokstav b i IMI-forordningen, mellom medlemsstatene i forbindelse med kontroll av overholdelsen av arbeidsvilkårene og arbeidsforholdene som nevnt i artikkel 3 i utstasjoneringsdirektivet, ligger under ansvaret til vår minister. De kompetente tjenestemennene som vår minister har utpekt, er ansvarlige for behandlingen av opplysninger om utstasjonerte arbeidstakere og tjenesteytere innenfor rammen av dette administrative samarbeidet.
2. De kompetente tjenestemennene som er utpekt av vår minister, skal behandle opplysningene de har innhentet for kontroll av overholdelsen av lov om arbeid for utlendinger, lov om tildeling av arbeidskraft via formidlere, lov om minstelønn og miniferiepenger, arbeidsmiljøloven, arbeidstidsloven, loven om å erklære bestemmelser i tariffavtaler generelt bindende og ikke-bindende, samt denne loven, med henblikk på den administrative samarbeidet som nevnt i første ledd og den gjensidige bistanden ved håndheving som nevnt i kapittel IV, og skal av eget tiltak gi opplysninger til kompetente myndigheter i andre medlemsstater.
3. Opplysninger som våre av ministeren utpekte kompetente tjenestemenn mottar fra kompetente myndigheter i andre medlemsstater i forbindelse med det administrative samarbeidet nevnt i første ledd, kan behandles videre av vår minister for å kontrollere at tjenesteytere overholder lovene nevnt i annet ledd.
4. Instanser og tilsynsorganer skal på forespørsel eller av eget tiltak til vedkommende minister gi alle opplysninger og all informasjon som er nødvendig for utøvelsen av hans myndighet i forbindelse med gjennomføringen av denne loven.
5. Vår minister skal gi opplysningene han behandler i medhold av annet og tredje ledd til de instanser og tilsynsorganer som er nødvendige for utøvelsen av deres myndighet i forbindelse med grenseoverskridende tjenesteyting.
6. Til fordel for samarbeidet nevnt i første ledd og den gjensidige bistanden ved håndheving som nevnt i kapittel IV, skal vår minister besvare begrunnede forespørsler fra kompetente myndigheter i andre medlemsstater om å gi informasjon og utføre kontroller, inspeksjoner og undersøkelser knyttet til grenseoverskridende tjenesteyting.
7. Ved generell forvaltningsforskrift (generell administrative tiltak) fastsettes regler om de opplysningene som behandles i medhold av denne artikkel, måten disse opplysningene behandles på, og fristene for å gi opplysninger ved den utleveringen som nevnes i denne artikkel.

Artikkel 5

1. De kompetente tjenestemennene utpekt av vår minister er ansvarlige for tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.
2. Vedtaket nevnt i første ledd skal offentliggjøres ved publisering i Staatscourant.

Artikkel 6

1. Tjenesteyteren skal på forespørsel gi vår minister og de i artikkel 5 utpekte kompetente tjenestemennene alle opplysninger og all informasjon som er nødvendig for gjennomføringen av denne loven.
2. Første ledd gjelder for selvstendig næringsdrivende som er underlagt plikten omtalt i artikkel 8 sjette ledd.
3. Dersom dette er nødvendig i forbindelse med håndheving, skal de kompetente tjenestemenn som er utpekt av vår minister, etter en algoritme fastsatt ved en generell forvaltningsforskrift (alminnelig regelfastsettelse), vurdere:

• den faktiske utøvelsen av vesentlige aktiviteter av virksomheten, som menes i artikkel 1 nr. 1 i utstasjoneringsdirektivet, ved å stille arbeidstakere til rådighet i forbindelse med transnasjonale aktiviteter;
• det faktum at en utstasjonert arbeidstaker utfører midlertidig arbeid i Nederland.

Artikkel 7

Tjenesteyteren skal for varigheten av den transnasjonale aktiviteten utpeke en kontaktperson som fungerer som tjenesteyterens kontaktpunkt, og som er tilgjengelig i medlemsstaten der arbeidet utføres, for oversending og mottak av informasjon knyttet til den transnasjonale aktiviteten, overfor Vår minister i forbindelse med utstasjonering til Nederland.

Artikkel 8

1. Tjenesteyteren som utstasjonerer en arbeidstaker til Nederland, er forpliktet til å informere vår minister skriftlig eller elektronisk før arbeidet påbegynnes, med angivelse av:

• sin identitet;
• identiteten til tjenestemottakeren og den utstasjonerte arbeidstakeren;
• kontaktpersonene nevnt i artikkel 7;
• identiteten til den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for lønnsutbetalingen;
• arbeidets art og forventede varighet;
• adressen til arbeidsstedet; og
• gjeldende trygdebidrag.

2. Dersom en tjenesteyter utstasjonerer en arbeidstaker til Nederland, skal tjenesteyteren før arbeidet påbegynnes, overfor tjenestemottakeren gi en kopi av meldingen nevnt i annet ledd, som i det minste inneholder opplysninger om tjenesteyterens identitet og identiteten til den utstasjonerte arbeidstakeren, adressen til arbeidsstedet samt arten og varigheten av arbeidet.
3. Tjenestemottakeren skal kontrollere om kopien av meldingen nevnt i annet ledd inneholder opplysningene nevnt i annet ledd, og melde eventuelle feil eller manglende mottatt kopi skriftlig eller elektronisk til vår minister senest fem virkedager etter at arbeidet er påbegynt.
4. Opplysningene som behandles av Vår Minister i medhold av denne artikkelen, skal gjøres tilgjengelige for instanser og tilsynsorganer i den grad dette er nødvendig for utøvelsen av deres myndighet i forbindelse med den grenseoverskridende virksomheten.
5. Ved ministeriell forskrift kan det fastsettes regler vedrørende meldingsmodellen, språket, meldingsmåten, innsending av dokumenter og fristen for meldingen nevnt i første ledd, samt utlevering av opplysninger i medhold av denne artikkelen til instanser og tilsynsorganer.
6. Forpliktelsen nevnt i første ledd om melding av arbeidets art og den antatte varigheten, identiteten til den som er ansvarlig for lønnsutbetalingen, og identiteten til personen som utfører arbeidet, og forpliktelsen nevnt i annet ledd, gjelder for selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid i de bransjene eller yrkene som er angitt i forskrift ved alminnelig tiltak (alminnelig forvaltningsvedtak).
7. Ved generell forvaltningsforskrift skal det fastsettes hvilke kategorier av utstasjonerte arbeidstakere og tjenesteytere denne artikkelen ikke gjelder for, eller for hvem det i den generelle forvaltningsforskriften er fastsatt utfyllende meldingsregler.
8. Arbeidet i forbindelse med denne artikkelen kan utføres av et selvstendig forvaltningsorgan utpekt av Vår Minister. Vår Minister kan utpeke en databehandler for behandling av opplysninger i medhold av denne artikkelen.

Artikkel 9

1. I løpet av utstasjoneringsperioden er tjenesteyteren forpliktet til å ha følgende tilgjengelig, skriftlig eller elektronisk, på arbeidsstedet nevnt i artikkel 8, første ledd, bokstav f:

• arbeidsavtalen med den utstasjonerte arbeidstakeren;
• lønnsslippen nevnt i artikkel 626 i Burgerlijk Wetboek;
• oppgaven som nevnt i artikkel 655 i den nederlandske borgerlige lovbok;
• dokumenter som dokumenterer antall timer arbeidet av den utstasjonerte arbeidstakeren;
• dokumenter som dokumenterer bidrag til sosiale trygdeordninger og angir identiteten til tjenesteyteren, tjenestemottakeren, den utstasjonerte arbeidstakeren og personen som er ansvarlig for lønnsutbetalingen; og
• et dokument som bekrefter beløpet på lønnen som er utbetalt til den utstasjonerte arbeidstakeren.

2. En selvstendig næringsdrivende som er underlagt forpliktelsen nevnt i artikkel 8 sjette ledd, plikter å ha dokumenter på arbeidsstedet nevnt i artikkel 8 første ledd bokstav f som dokumenterer vedkommendes identitet, identiteten til tjenestemottakeren og identiteten til den betalingsansvarlige personen.
3. Tjenesteyteren og den selvstendige næringsdrivende skal sørge for at dokumentene nevnt i første og andre ledd, på anmodning fra de kompetente tjenestemennene nevnt i artikkel 5, blir fremlagt innen en rimelig frist etter utløpet av utstasjoneringsperioden eller arbeidsperioden.
4. Ved ministeriell forskrift kan det fastsettes nærmere regler vedrørende kravene som dokumentene nevnt i første og andre ledd må oppfylle, stedet hvor disse dokumentene skal fremlegges, samt vedrørende tredje ledd.

Kapittel IIIa. Særskilte regler vedrørende veitransport

I dette kapittelet introduseres spesifikke regler for veitransportsektoren. Disse reglene gjelder hovedsakelig definisjonen av en «utstasjonert sjåfør», som omfatter en arbeidstaker som sendes ut for å arbeide som sjåfør i veitransportsektoren.

Det henvises også til ulike EU-forordninger og direktiver som regulerer ulike aspekter ved transportsektoren:

1. Direktiv 92/106/EØF fastsetter felles regler for visse former for kombinert godstransport mellom EU-medlemsstater.
2. Forordning (EF) nr. 1071/2009 gjelder felles regler som må overholdes ved utøvelsen av yrket som vegtransportør.
3. Forordning (EF) nr. 1072/2009 fastsetter felles regler for tilgang til det internasjonale markedet for godstransport på vei.
4. Forordning (EF) nr. 1073/2009 innfører felles regler for adgangen til det internasjonale markedet for busstjenester og turbusstjenester.
5. Forordning (EU) nr. 165/2014 gjelder regler for bruk av fartsskriver i veitransport.
6. Forordning (EF) nr. 561/2006 harmoniserer visse sosiale bestemmelser for veitransport.

Artikkel 9b

Denne artikkelen fastsetter vilkårene for når en sjåfør anses som en «utstasjonert arbeidstaker». Her er hovedpunktene i denne artikkelen i mer tilgjengelig språk:

1. En sjåfør anses som en utstasjonert arbeidstaker dersom: a. vedkommende utfører innenlands transport (kabotasjekjøring) i Nederland, som angitt i forordningene 1072/2009/EF og 1073/2009/EF; b. vedkommende utfører bilaterale transportoperasjoner, herunder:

• Transport av gods basert på en transportavtale utenfor EU-medlemsstaten der vedkommende er etablert, mellom Nederland og en annen medlemsstat eller et tredjeland;
• Transport av passasjerer utenfor EU-medlemsstaten der vedkommende er etablert, mellom Nederland og en annen medlemsstat eller et tredjeland.

2. En sjåfør anses ikke som en utstasjonert arbeidstaker dersom:

a. Vedkommende utfører bilaterale godstransportoperasjoner, herunder:

• Transport av varer basert på en transportavtale fra etableringslandet til en annen medlemsstat eller et tredjeland;
• Transport av gods basert på en transportavtale fra en annen medlemsstat eller et tredjeland til dets etableringsland;
• Transport av gods som utgjør en bilateral operasjon, pluss ikke mer enn én laste- og losseoperasjon i hvert av landene som passeres, forutsatt at sjåføren ikke laster og losser gods i samme land;

b. Han utfører bilaterale persontransportoperasjoner, herunder:

• Transport av passasjerer fra etableringslandet til en annen medlemsstat eller et tredjeland;
• Transport av passasjerer fra en annen medlemsstat eller et tredjeland til etableringslandet;

c. Vedkommende transitterer gjennom Nederland uten å utføre noen laste- eller losseoperasjoner, og uten å hente opp eller sette av passasjerer.

Artikkel 9c:

Utstasjonering av en sjåfør til et annet land anses som avsluttet når vedkommende forlater Nederland under utførelse av internasjonal godstransport eller persontransport. Varigheten av denne utstasjoneringen skal ikke legges sammen med tidligere utstasjoneringsperioder utført av samme sjåfør eller en sjåfør som vedkommende har erstattet.

Artikkel 9d:

Som et unntak fra bestemmelsene i artikkel 7, skal foretaket som utstasjonerer en sjåfør, utpeke en kontaktperson. Dette kan være transportlederen eller en annen person i landet der foretaket er etablert. Denne kontaktpersonen skal forhandle med tjenestemenn utpekt av vår minister og utveksle dokumenter eller meldinger med dem.

Artikkel 9e:

Dersom et foretak utstasjonerer en sjåfør til Nederland, er det forpliktet til å oversende en utstasjoneringserklæring til ministeren via IMI-systemet før arbeidet påbegynnes. Dette dokumentet må inneholde følgende informasjon: a. Foretakets identitet; b. Kontaktopplysninger for kontaktpersonen; c. Identitet, bosted og førerkortnummer til den utstasjonerte sjåføren; d. Startdato for arbeidsavtalen med den utstasjonerte sjåføren og gjeldende rett; e. Forventet varighet av utstasjoneringen; f. Kjøretøyenes registreringsnumre; og g. Arten av transporttjenestene som skal utføres.

Artikkel 9f

1. Som et unntak fra artikkel 9 er tjenesteyteren som utstasjonerer en sjåfør til Nederland, forpliktet til å sørge for at følgende dokumenter, både skriftlig og elektronisk, er tilgjengelige og kan fremlegges etter anmodning under en veifrontkontroll:

• en kopi av den erklæringen om utstasjonering nevnt i artikkel 9e;
• et dokument som beviser transporten utført i Nederland, slik som et elektronisk fraktbrev eller et dokument som nevnt i artikkel 8 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1072/2009;
• Takografdata, særlig symbolene for medlemsstatene der sjåføren befant seg under internasjonal vegtransport eller kabotasje, i samsvar med registreringskravene i forordning (EF) nr. 561/2006 og forordning (EU) nr. 165/2014.

2. Etter utløpet av utstasjoneringsperioden skal utstasjonerer, innen åtte uker etter forespørsel fra kompetente tjenestemenn i departementet, fremlegge:

• kopier av dokumentene nevnt i ledd 1, bokstav b og c;
• dokumentasjon knyttet til betaling til sjåføren i forbindelse med utstasjoneringsperioden;
• arbeidsavtalen med sjåføren eller det aktuelle oppdraget i samsvar med artikkel 655 i bok 7 i den nederlandske borgerlige loven (Burgerlijk Wetboek);
• dokumenter som viser antall timer sjåføren har arbeidet;
• dokumentasjon på lønnsutbetalingen til sjåføren.

Artikkel 9g

Dersom et foretak lar en sjåfør arbeide i veitransportsektoren i Nederland uten status som utstasjonert sjåfør, er foretaket forpliktet til å sørge for at sjåføren har med seg følgende dokumenter og legger dem frem på forespørsel ved en veiskontroll:

• Bevis for relevante internasjonale transporter, for eksempel et elektronisk fraktbrev eller dokumentet som er omhandlet i artikkel 8 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1072/2009;
• Fartskriverdata, inkludert symbolene for landene der sjåføren befant seg under internasjonal godstransport eller kabotasje, i samsvar med registreringskravene fastsatt i forordning (EF) nr. 561/2006 og (EU) nr. 165/2014.

Artikkel 9h

Ved anvendelsen av dette kapittelet får bestemmelsene i artiklene 2, 4, 6, 7, 12 og 14 i denne loven, samt artiklene 2a og 10a i lov om allmenngjøring av tariffavtaler, anvendelse. Den som stiller en utstasjonert sjåfør fra Storbritannia til rådighet for midlertidig å utføre arbeid i Nederland, som omfatter godstransport på vei, skal anses som tjenesteyter.

Artikkel 9i

Transportforetak etablert i et tredjeland skal ikke behandles gunstigere enn tilsvarende foretak etablert i en medlemsstat.

Kapittel IV. Gjensidig bistand ved håndheving og administrative bøter

Artikkel 10

1. Tjenestemenn utpekt ved vedtak av vår minister har fullmakt til gjensidig bistand som nevnt i kapittel VI i håndhevingsdirektivet, gjensidig bistand som nevnt i artikkel 1 nr. 11 i mobilitetsdirektivet, og gjensidig bistand som nevnt i artikkel 6 i vedlegg 31 del A avdeling 2, med hensyn til artikkel

Artikkel 463 nr. 4 i handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia.

2. Etter anmodning fra en kompetent myndighet er de utpekte tjenestemennene nevnt i første ledd forpliktet til å: a. inndrive en ubestridt administrativ bot ilagt i en annen medlemsstat; b. forkynne et vedtak om ileggelse av en administrativ bot ilagt i en annen medlemsstat.
3. Den administrative boten nevnt i annet ledd bokstav a kan inndrives ved tvangsinndrivelse.
4. Bestemmelsene i tittel 4.4 i Algemene wet bestuursrecht (den generelle forvaltningsloven) kommer til anvendelse.
5. Ved ministeriell forskrift kan det fastsettes regler vedrørende form og innhold for anmodningen nevnt i annet ledd.
6. Ved generell forvaltningsforskrift (algemene maatregel van bestuur) kan det fastsettes regler vedrørende grunnlag for avslag på en anmodning nevnt i annet ledd.

Artikkel 11

Beløpene fra de inndrevne administrative bøtene nevnt i artikkel 10 tilfaller staten.

Artikkel 12

1. Ministeren kan ilegge en administrativ bot for overtredelsene nevnt i annet ledd.
2. Som overtredelse anses:

• manglende eller utilstrekkelig overholdelse av informasjonsplikten av en tjenesteyter eller selvstendig næringsdrivende, nevnt i artikkel 8 nr. 6, i samsvar med artikkel 6 nr. 1 eller 2;
• manglende eller utilstrekkelig overholdelse av administrative krav og kontrolltiltak, nevnt i artikkel 8 nr. 1, 3 eller 6, av en tjenesteyter, tjenestemottaker eller selvstendig næringsdrivende;
• manglende eller utilstrekkelig etterlevelse av administrative krav, nevnt i artikkel 9 nr. 1, 2 eller 3, fra en tjenesteyter eller selvstendig næringsdrivende;
• manglende eller utilstrekkelig overholdelse av administrative krav og kontrolltiltak nevnt i artikkel 9e ledd 1 eller 2, av en tjenesteyter;
• manglende eller utilstrekkelig overholdelse av administrative krav og kontrolltiltak, nevnt i artikkel 9f nr. 1 og 2, av en tjenesteyter;
• manglende eller utilstrekkelig overholdelse av administrative krav og kontrolltiltak nevnt i artikkel 9g, av en tjenesteyter.

3. Dersom en tjenesteyter begår et brudd som nevnt i annet ledd, bokstav d eller e, anses avsenderen, speditøren, kontraktsparten eller underentreprenøren for å ha begått de samme bruddene dersom vedkommende visste, eller med hensyn til alle relevante omstendigheter burde ha visst, at transporttjenesten han/hun hadde fått i oppdrag, ville være i strid med disse bestemmelsene.

Artikkel 13

1. Uavhengig av artikkel 5:48, annet ledd, i Algemene wet bestuursrecht (den nederlandske forvaltningsloven), skal rapporten minst inneholde informasjon om personen eller personene som er involvert i overtredelsen.
2. Rapporten skal sendes til vedkommende tjenestemann som er utpekt av vår minister.

Artikkel 14

1. Den dertil utpekte tjenestemannen, underlagt vår minister, ilegger på dennes vegne et administrativt gebyr til personen som har forpliktelser i henhold til denne loven, i tilfelle manglende overholdelse av disse anses som et brudd.
2. De overtredelser som er fastsatt ved denne loven, gjelder for enhver person som et brudd er begått overfor.

Artikkel 15

1. Maksimumsbeløpet for den administrative boten som kan ilegges for et brudd, er beløpet for fjerde kategori, som angitt i artikkel 23 fjerde ledd i Wetboek van Strafrecht.
2. Uten at det berører første ledd, skal tjenestemannen utpekt i henhold til artikkel 14 forhøye det ilagte administrative gebyret med 100 prosent av gebyrbeløpet, fastsatt på grunnlag av sjette ledd, dersom det innen en periode på fem år før dagen da bruddet ble konstatert, er konstatert et tidligere brudd bestående i manglende overholdelse av den samme lovpålagte forpliktelsen, og det administrative gebyret for det tidligere bruddet er blitt rettskraftig.
3. Forhøyelsen av det administrative gebyret nevnt i annet ledd utgjør 200 prosent dersom både overtredelsen og den tidligere overtredelsen nevnt i dette leddet er klassifisert som alvorlige overtredelser i samsvar med et alminnelig forvaltningsvedtak.
4. Uten at det berører første ledd, skal tjenestemannen utpekt i henhold til artikkel 14 forhøye det ilagte administrative gebyret med 200 prosent av gebyrbeløpet, fastsatt på grunnlag av sjette ledd, dersom det innen en periode på fem år før dagen da bruddet ble konstatert, er konstatert to tidligere brudd bestående i manglende oppfyllelse av den samme lovpålagte forpliktelsen eller forbudet, eller manglende oppfyllelse av sammenlignbare forpliktelser og forbud, fastsatt ved eller i medhold av en generell forordning for forvaltningen (administrativ forskrift) i henhold til denne loven eller andre lover, og de administrative gebyrene for de tidligere bruddene er blitt rettskraftige.
5. I avvik fra annet og fjerde ledd er perioden på fem år i disse leddene ti år, dersom de rettskraftige bøtene nevnt i disse leddene er ilagt på grunnlag av de alvorlige overtredelsene nevnt der, fastsatt ved alminnelig forvaltningsvedtak.
6. Vår minister fastsetter bestemmelser der beløpene for de administrative bøtene som kan ilegges, fastsettes. Artikkel 5:53 i Algemene wet bestuursrecht (den nederlandske forvaltningsloven) kommer til anvendelse dersom en bestemmelse som er fastsatt ved eller i medhold av denne loven, overtrees, og en administrativ bot kan ilegges.
7. I avvik fra artikkel 8:69 i Algemene wet bestuursrecht kan retten i anke- eller kassasjonssak også endre beløpet for den administrative boten til ugunst for den berørte parten.

Artikkel 16

Dersom et administrativt gebyr er ilagt urettmessig, skal det tilbakebetales til innehaveren innen seks uker etter at det er fastslått at det administrative gebyret ble ilagt urettmessig.

Konklusjon

Til slutt er det viktig å nok en gang understreke loven om arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere i EU, slik den anvendes i Nederland. Denne loven inneholder viktige bestemmelser som regulerer arbeidsvilkårene og beskyttelsen av rettighetene til utstasjonerte arbeidstakere. Loven stiller krav til lønn, ferie, arbeidsgivers forpliktelser og prosedyren for å bringe arbeidsavtalen til opphør.

Lovens artikler definerer tydelig forpliktelsene til utstasjonerte arbeidstakere og deres arbeidsgivere, og sørger for rettferdige og like arbeidsvilkår. Loven etablerer også mekanismer for informasjonsutveksling og administrativt samarbeid mellom EU-medlemsstatene for å kontrollere og håndheve arbeidsrettighetene til utstasjonerte arbeidstakere.

For en fullstendig forståelse og anvendelse av loven anbefales det imidlertid å konsultere den opprinnelige teksten og innhente juridisk ekspertise. Loven om arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere i EU i Nederland spiller en viktig rolle for å beskytte arbeidsrettigheter og sikre like vilkår for alle arbeidstakere, uavhengig av nasjonalitet og utstasjoneringssted.

Ofte stilte spørsmål om den nederlandske loven om arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere

Hva er essensen i den nederlandske loven om arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere i EU?

Den nederlandske loven (Wet arbeidsvoorwaarden gedetacheerde werknemers in de Europese Unie) fastsetter regler og krav for virksomheter som midlertidig sender sine arbeidstakere fra andre EUs medlemsstater til Nederland for å arbeide. Den regulerer arbeidsvilkår, lønn og andre forhold for å beskytte rettighetene til utstasjonerte arbeidstakere og sikre like konkurransevilkår på arbeidsmarkedet.

Hvilke hovedlinjer omfatter loven?

De viktigste bestemmelsene i loven omfatter obligatorisk overholdelse av minstekrav til arbeidsvilkår og godtgjørelse som svarer til nederlandske normer, fremleggelse av relevant informasjon og dokumentasjon om arbeidsvilkårene, samt muligheten for å bli holdt ansvarlig for brudd på disse vilkårene.

Hvilke dokumenter og opplysninger må selskaper som utstasjonerer arbeidstakere til Nederland legge frem i henhold til denne loven?

Selskaper som utstasjonerer arbeidstakere til Nederland, er forpliktet til å gi opplysninger om de utstasjonerte arbeidstakerne, inkludert data om arbeidsvilkår, lønn, forsikring og andre aspekter som sikrer overholdelse av nederlandske normer og standarder.

Hvilke tiltak er fastsatt for å sikre overholdelse av loven?

For å sikre overholdelse av loven er det fastsatt ulike kontroll- og håndhevingstiltak, inkludert inspeksjoner på arbeidsplassen, bøter og andre administrative tiltak mot selskaper som bryter kravene knyttet til arbeidsvilkårene for utstasjonerte arbeidstakere.

Hvilke rettigheter har utstasjonerte arbeidstakere i Nederland etter denne loven?

Utstasjonerte arbeidstakere i Nederland har rett til minimale arbeidsvilkår og lønn som er sammenlignbare med lokale arbeidstakeres. De har også rett til sosial trygghet og andre fordeler som garanterer deres sosiale beskyttelse og sikkerhet på arbeidsplassen.